Pragmatisme på høyt plan
Drapet på den russiske ambassadøren i Tyrkia kan paradoksalt nok styrke Russlands relasjoner i regionen. Vesten bør være bekymret.
Denne artikkelen er over syv år gammelLederDet TV-sendte drapet på ambassadør Andrej Karlov i Ankara mandag kveld var sjokkerende og opprørende. En del kommentatorer grep til drapet på erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 og oppløpet til første verdenskrig for å finne like truende historiske paralleller.
Koblingen er nok malplassert. Både president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia og hans kollega Vladimir Putin var raskt ute med å hevde at drapet var utført nettopp med den hensikt å ødelegge relasjonen mellom de to landene.
De to statslederne er ikke villige til å la attentatet forstyrre den skjøre borgfreden. Til det står for mye på spill akkurat nå, ikke minst i Syria.
PÅ DIREKTEN: Russlands ambassadør i Tyrkia skutt og drept.
Tyrkia og Russland har funnet sammen i en allianse basert på felles strategiske interesser. De to landene kom seg ganske raskt over krisen etter at tyrkiske styrker skjøt ned et russisk jagerfly i november 2015.
Nå haster tyrkiske og russiske statsmenn til mikrofonene for å legge skylden for drapet på krefter utenfor. I Tyrkia pekes det på Gülen-bevegelsen, mens russiske senatorer mener det kan være en vestlig konspirasjon, ledet av Nato.
Uttalelsene bekrefter at forholdet mellom Vesten og Russland er på frysepunktet, og at Tyrkia og Russland vil opprettholde sitt samarbeid i Syria.
Tyrkia sørger for at deres militære nærvær i landet ikke vil forstyrre Russlands og Assad-regimets beleiring av Aleppo. Og Russland ser en annen vei, mens Tyrkia går systematisk til verk for å bekjempe kurderne nord i Syria.
ETTER AMBASSADØRDRAPET: Putin trapper opp kampen mot terror.
I dette spillet er det liten tvil om at Russland fremstår som den sterke part. At NATO-landet Tyrkia støtter Putins brutale strategi i Syria, er med på å svekke alliansens troverdighet. Dette er nok en brikke i Putins spill for å styrke sin maktposisjon i Midtøsten og Øst-Europa.
Samtidig forvitrer Vestens evner til å begrense Russlands geopolitiske strategier.
I Syria er både Nato og FN spilt ut over sidelinjen. I USA har påtroppende president Donald Trump uttrykt sine sympatier for Putins lederskap, og det har skapt angst for hva hans presidentskap vil si for de vestlige sanksjonene mot Russland. I EU-parlamentet er meningene om Russland delte.
EU har tidligere satt som entydig krav at Russland må oppfylle Minsk-avtalen fra 2015, for at sanksjonene skal oppheves. Avtalen skal garantere våpenhvile, russisk tilbaketrekning og full ukrainsk kontroll over eget territorium. Til nå har russerne kun svart med motsanksjoner.
I januar skal EU-parlamentet stemme over en forlengelse av sanksjonene mot Russland. Det kan bli en første test på om den politiske fronten mot Russlands maktstrategi holder, eller om Putins kynisme nok en gang vinner frem.
