Sommerferie på klimaendringenes frontlinje

En seiltur i Arktis ga et uhyggelig innblikk i klimaendringenes kraft. Svalbard står i skvis mellom geopolitikk og natur.

Vi heiste seil i Tromsø, og satte ut i Barentshavet. Båten var 13 meter lang, og vi var fem om bord.

«Se oftere mot nord», skrev Rolf Jacobsen, og denne sommeren ville vi ta ham på ordet. Vi byttet ut sommerkjoler og middelhavsøyer med ull og Arktis, og satte kursen mot Svalbard.

Etter tre og et halvt døgn til havs dukket fjelltoppene rundt Hornsund opp av tåken, mens sprutende hvaler hilste oss velkommen til sitt arktiske eventyrland. På vei inn mot Longyearbyen lot vi skuten bare drive på speilblankt hav noen timer og stupte ut i den isfrie Isfjorden – i strålende sol, på årets varmeste dag.

Sommerdagene blir stadig varmere her tett oppunder Nordpolen. Svalbard er klimaendringenes frontlinje. Her er menneskets ødeleggende kraft på naturen tydeligere enn noe annet sted.

Og gode intensjoner til tross, gjorde jeg også mitt for å øke den globale temperaturen. Mer om det senere.