Det er på tide å betale norske kvinner for å føde barn

Det er mye dyrere å la være.

Norske kvinner og Sindre Finnes har én ting til felles: De hører ikke på Erna Solberg.

Første nyttårsdag 2019 så den daværende statsministeren dypt inn i kameraet og talte i tydelig språk til de tusen hjem: «Norge trenger flere barn!»

Den gang fødte norske kvinner i snitt 1,6 barn i løpet av livet. Det var rekordlavt, og langt under det som må til for å opprettholde folketallet.

Onsdag kom fasiten for 2023: Nå får norske kvinner bare 1,4 barn.

På 15 år har Norge gått fra å ha en av de høyeste fødselsratene i Europa til å ligge godt under snittet. Ingen steder har den falt like raskt.

Det betyr at Norge går dystre tider i møte: Om få år vil vi mangle både skattebetalere til å dekke statens utgifter, og folk til å ta de jobbene som ikke kan løses av kunstig intelligens.

Det er flere grunner til at fødselstallet faller.

God integrering er én. Nå føder innvandrerkvinner nesten like få barn som kvinner med norsk opphav.

Selvrealisering er en annen. Skal man ta mastergrad, dra på jordomseiling og bli mellomleder før første barn, rekker man gjerne ikke å få nummer to eller tre før man er for gammel. Derfor faller fødselstallet nå også for kvinner mellom 35 og 39 år.

Kvinner i distriktene får sitt første barn tidligere enn kvinner i byen. Dermed får de også flere. Men kvinnene rømmer fra distriktene, og kommer aldri tilbake.

I byen møtes de av boligpriser som gjør det umulig for de fleste å kjøpe en leilighet med plass til mer enn to barn, selv om veldig mange ønsker seg nummer tre.

At færre velger å få et tredje barn er faktisk den viktigste grunnen til at fødselstallet i Norge synker.

Den store knekken kom i 2009, året da den globale finanskrisen slo til. Det er én av flere indikasjoner på at fallende fødselstall har noe med økonomi å gjøre.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mener det er uforståelig at nordmenn får færre barn enn gjennomsnittet i OECD, når Norge har så mange gode velferdsordninger.

Men selv om billigere barnehage og noen hundrelapper ekstra i barnetrygd er bra for barnefamilier, påvirker det åpenbart ikke beslutningen om å få flere barn i nevneverdig grad.

Derfor må vi tenke annerledes.