Jernbanen skal få bedre kvalitet til lavere pris
DEBATT: Ideologisk skepsis bør aldri trumfe hensynet til vanlige folks lommebok.
- Styremedlem for Høyres Studenterforening i Bergen
Denne artikkelen er over fem år gammelDebattFor mange er jernbanen helt avgjørende. For disse er det to ting som er viktig: Toget må gå når det skal, og kvaliteten på tilbudet må være bra nok.
Regjeringen vil øke den årlige finansieringen av jernbane, og har satt en ramme på 318,9 milliarder kroner de neste ti årene. Regjeringen vil også konkurranseutsette jernbanen. Venstresiden argumenterer stadig mot dette, selv om denne løsningen er beviselig bedre for togpassasjerene.
Gitt visse forutsetninger kan Norges befolkning nå syv millioner før 2050, ifølge Statistisk sentralbyrå. Vi er også stadig mer opptatt av å velge miljøvennlige alternativer for å redusere CO₂-utslipp. Sammen gir dette økt behov for kollektivtransport. Derfor må kvaliteten på jernbanetransport også økes. Det krever blant annet forbedret teknologi og togdrift.
Nåværende regjering har økt investeringer i jernbanen med om lag 50 prosent siden reformen startet i 2013. På den første anbudsrunden er det blitt spart inn tre milliarder kroner i løpet av de neste ti årene, ifølge samferdselsminister Jon Georg Dale. Dette tilsier at vi i løpet av noen år vil ha en mer effektiv og miljøvennlig jernbane i Norge, mens vi sparer på offentlige utgifter.
Regjeringens plan for konkurranseutsettingen er å danne «trafikkpakker» med geografiske områder og toglinjer, som vil utlyses for konkurranse. Vinneren av anbudet vil inngå avtale med Jernbanedirektoratet om å levere transporttilbudet i sitt område. Da vil leverandøren også bli pålagt plikter med hensyn til det fastsatte rutetilbudet. Togselskapet vil måtte utvikle og forbedre tilbudet slik at reiseopplevelsen blir bedre for kundene.
Selv om det vil være flere selskaper som driver persontogtransporten i Norge, vil vi ha ett og samme billetteringssystem for all togtransport i landet. Det skal være enkelt å kjøpe reisebillett uten å måtte tenke over hvem du må kjøpe av, samt å kjøpe billetter på tvers av selskap.
Forskning og erfaring fra land som har valgt å konkurranseutsette jernbanene sine viser at konkurranseutsetting fører til reduserte offentlige utgifter. I Storbritannia og Sverige ble offentlige utgifter redusert med mellom 10 og 50 prosent som følge av konkurranseutsetting, ifølge tidligere forsker ved Transportøkonomisk institutt, Julie Krogstad.
Vi har også erfaring fra konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen, der kostnadene ble redusert med tolv prosent. Hvis vi velger å konkurranseutsette jernbanen, kan regjeringen få mulighet til å øke investeringer i andre viktige tiltak. I tillegg bidrar konkurranseutsetting til en betydelig økning i kunder, ifølge Krogstad.
Denne passasjerveksten kommer av at tilbudet blir bedre og at togtilbudet i større grad koordineres med lokal kollektivtransport. Et eksempel på forbedret tilbud er at det blir flere og hyppigere avganger. Go-Ahead, som skal drive Jærbanen, har planlagt en dobling av avganger i helgene. Slike forbedringer vil trolig øke når flere strekninger konkurranseutsettes.
Statistikken viser at vi har et behov for et bedre togtilbud og at konkurranseutsetting av jernbanen kan være løsningen. Pr. i dag mangler NSB – nå Vy – insentiver for å forbedre persontogtrafikken. Ved å konkurranseutsette jernbanen får vi inn nye selskaper med motivasjon og midler til å forbedre togtilbudet i hele Norge.
Vi kan ikke gå glipp av muligheten vi nå har til å gjøre jernbanen mer effektiv og miljøvennlig, bare fordi venstresidens ideologi strider med konseptet om å konkurranseutsette. Konkurranseutsetting av jernbanen vil føre til bedre kvalitet på togtilbudet for en lavere pris. Dette kan vi ikke si nei til.
