Frykten for å bli alene

Hvorfor føler man seg så alene når man er alene? Så ulykkelig? Jeg bestemte meg for å kjenne litt på det, da den verste frykten for skilsmissen hadde lagt seg.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Er det bedre å leve i et forhold som ikke fungerer enn å være alene? Og hvorfor? Hva er man egentlig avhengig av?

Nå er jeg veldig glad i min eksmann. Han er en god far for barna, en god samarbeidspartner for meg, og vi har klart å beholde vennskapet. Dette innlegget er ingen kritikk av ham, heller en hyllest. Han tok beslutningen som var til beste for oss begge. Og på sikt – forhåpentligvis også til beste for barna våre. Dette innlegget er ikke om han. Det er om meg.

Det er mange forhold som ikke fungerer. Noen lever i et forhold kun som venner. Noen lever i ubalanse, uenigheter, dype krangler, konflikter. Trusler om skilsmisse, om anmeldelse. Til barnevernet, til politiet. Noen slår. Noen kaster ting. Noen er utro. Fortsatt holder man sammen. I frykt. I frykt for å bli alene. Skilsmisse er negativt, det verste som kan skje. Å bli en del av den statistikken er utenkelig.

• Har du meninger? Send innlegg tildebatt@bt.noog Følg oss påFacebook!

Jeg føler av og til at verden består av to grupper mennesker. De som har det vondt, de som har det godt. De negative, de positive. De problemfokuserte, de løsningsorienterte. De triste, de glade. De som bærer frykt, de som er full av kjærlighet. Det kan virke litt sånn av og til, svart/ hvitt.

Det sies at lykken er selve meningen med livet, noen går gjennom livet uten å finne den. Det er det som er trist.

Vi mennesker er skapt for å jobbe. Vi er skapt for å ha noe meningsfullt å bedrive tiden vår med. Vi må ha ting å putle på med. Det er det som gir livet mening, som gir styrke. Det er styrke som gir lykke, og lykke kan ikke måles i hvor mye du eier og har, materialistisk rikdom. Lykken finnes ikke i formuen din, eller i antall likes på Facebook. Lykken finnes heller ikke kun i et forhold. Du finner den ikke ved å lene deg på andre.

Jeg måtte alltid ha en unnskyldning, trodde jeg:

Les også

Lykkeligst alene

Lykken finner du inni deg. Den kan måles i graden av din egen interne styrke. Det sies at de som teller sine gleder i stedet for sine sorger, er de som oftest svarer ja på spørsmålet om de kjenner seg lykkelige. Vi må finne lykken i de små ting. Oppvaskmaskinen skal tømmes og fylles hver dag. Huset skal males. Det finnes flest hverdager.

Da jeg var som mest lei meg for at jeg ble en del av skilsmissestatistikken, tok jeg kontakt med en klok venninne. Jeg sa til henne: Jeg klarer ikke å tenke riktig. Hva er det jeg gjør feil?

Hun så på meg. Det så ut som om hun var litt usikker på om hun turte. Så tok hun ordet, og minnet meg på at det finnes tre store tanketeknikker for å finne veien til lykken:

Du må ikke synes synd på deg selv.

Du må finne styrke i deg selv.

Du må ønske alle godt.

Les 15-åringens brev til alle mødre:

Les også

Kjære mamma

Alle har sin egen agenda. Det er ikke sikkert man gjør dumme ting for å såre andre. Ikke ta det personlig. Motiver deg selv til å komme deg ut av vanskelige situasjoner.

Se på deg selv som din egen beste venn. Stol på deg selv. Du er ikke avhengig av andre for å leve et godt liv. Søk mennesker som respekterer deg for den du er, selv om de har andre verdier selv. Ta ansvar, bli selvstendig, fokuser på gode mål som kjærlighet, harmoni og styrke.

Se på relasjonene du har i livet som en berikelse til livet ditt, ikke som selve grunnen til at du orker å leve.

Se etter det gode i alle mennesker. Uansett hvor mange feil noen mennesker gjør, så fortjener de fortsatt kjærlighet og respekt. Din rolle er ikke å mene noe om hvordan andre lever livene sine. Aksepter at alle har sine egne skjebner.

Hvis du følger disse tre store, kan du finne styrken i deg selv. Da kan du finne lykken.

Jeg kunne forleden dag si til en kollega av meg: Ja, økonomien er svakere, formuen er halvert. Jeg bekymrer meg ikke. Jeg lever like godt som før. Bedre. Det er ikke alltid negativt å skille seg. Jeg fant meg selv i skilsmisseprosessen.

Jeg ble meg.

• Hilde Rafto bloggger på hilderafto.com