Det seiglivede jødehatet
Mange jøder føler seg ikke trygge nok til å oppgi sin tilhørighet. Det kan vi ikke akseptere.
Denne artikkelen er over ett år gammelDebattI år markerer vi at det er 80 år siden de første norske jødene ble deportert på frakteskipet Donau. Av de 532 jødene om bord vendte kun ni menn tilbake. Ingen av dem som ble deportert fra Bergen, vendte tilbake i live.
Hvor langt har vi kommet siden den gang? Er det tatt et endelig oppgjør med jødehatet i Norge?
En intern undersøkelse utført av læreren On Elpeleg fra Det jødiske samfunn i Bergen viser at bergenske jøder opplever diskriminering og hets også i dag.
Det er virkelig alarmerende at jøder i Bergen kvier seg med å stå frem med sin jødiske identitet. Hele én av fem forteller aldri om sitt jødiske opphav i møte med nye mennesker, mens 40 prosent gjør det av og til.
Vi er ikke kjent med metodologien til internundersøkelsen blant jøder i Bergen, men funnene er i tråd med HL-senterets holdningsundersøkelse fra 2017 hvor 64 prosent av de jødiske respondentene oppgir at de unngår å vise sin religiøse tilhørighet for å unngå negative holdninger.
Det er dessverre ikke oppsiktsvekkende at jøder møter antisemittisme, fordommer, diskriminering og hets, men det er like fullt forstemmende. Og det bør anspore til handling.
Heldigvis tar Bergen kommune dette på alvor. Bystyret har vedtatt to handlingsplaner: én mot diskriminering av og hat mot muslimer, samt én handlingsplan mot radikalisering, voldelig ekstremisme og hatefulle ytringer. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) Bergen følger opp internundersøkelsen og inviterer til møte med kommunen og Det jødiske samfunn i Bergen.
Det er svært positivt at Bergen kommune tar grep for å bekjempe antisemittisme og rasisme. Det er viktig at også hets og diskriminering på religiøst grunnlag blir tatt tilsvarende på alvor. Jødehat er en blanding av disse to.
Dessverre er det ikke uvanlig at rasisme, hat og diskriminering også treffer mennesker med en annen religiøs tilknytning. Eksempelvis erfarer også muslimer at både rasistisk hat og fordommer mot religionen islam kan ramme dem på én og samme tid. Jødene er imidlertid alene blant religiøse minoriteter i Norge om å ha opplevd at mellom 30 og 40 prosent av deres trosfeller ble myrdet.
Holocaust må aldri få bli en historisk bagatell
Dette historiske bakteppet kan vi aldri tillate oss å miste av syne. At jøder ikke føler seg trygge nok til å oppgi sin tilhørighet, kan ikke et tolerant samfunn akseptere som godt nok. Det er også i strid med visjonen om det livssynsåpne samfunnet, som nå er fastsatt i norsk lov, hvor et viktig prinsipp er at man ikke bare skal tolerere andres religion eller livssyn så lenge den ikke synes, man skal tåle å være omgitt av synlige uttrykk for både tro og praksis.
Tros- og livssynsfestivalen Mangfoldsbyen, som ble arrangert av STL Bergen 10.–13. november, er et eksempel på et arrangement som tar sikte på å synliggjøre og alminneliggjøre religions- og livssynsmangfoldet som preger byen og landet for øvrig.
Festivalen senker terskler, åpner dører, motarbeider fordommer og skaper rom for dialog. Vi opplever at denne typen arbeid har god effekt, og at både lokale og nasjonale myndigheter er lydhøre for religions- og livssynsminoritetenes behov og bekymringer.
Vi kan likevel ikke tillate oss å bli tilfredse. 1942 er ikke fjern fortid, og når vi i disse dager minnes deportasjonene, i visshet om at mange jøder selv i dag unnlater å være åpne om sin tilhørighet i frykt for reaksjonene, tjener det som en kraftfull påminnelse om hvor mye arbeid som gjenstår.
- Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.
