Ingen på Torgallmenningen roper om mer krig
Press utenfra er nødvendig for å stoppe Israels folkemord i Gaza.
- Magne HagesæterLeder, Rødt Bergen
Jarle Veland skriver i BT 18. april at han har gått over Torgallmenningen og hørt slagordet «From the river to the sea, Palestine will be free» (om at Palestina må blitt fritt fra Jordanelven til Middelhavet, red.anm.). Dette har han tolket som at israelerne skal vekk, og at det dermed er et rop om mer krig.
Innlegget som startet debatten: «Vi må slutte å rope om mer krig»
Jeg er selv en av de som har ropt dette slagordet. Og jeg vil betrygge Veland om at han har misforstått. Det er ingen på Torgallmenningen som vil kaste ut israelere, og selvsagt heller ingen som roper om mer krig.
Slagordet uttrykker derimot at hele Palestina skal frigjøres fra apartheid og kolonialisme og at alle innbyggerne i området gis like rettigheter. Slik som i Sør-Afrika. Noen kaller det en énstatsløsning.
Den palestinske frigjøringskampen har aldri handlet om etnisk eller religiøs eksklusivitet. Dette i skarp motsetning til den sionistiske statsideologien i Israel som hevder at jøder som gruppe har enerett til hele området.
Den palestinske nasjonen har derimot alltid inkludert flere religioner. Frem til 1948 bestod den i hovedsak av muslimer, jøder og kristne. Under opprettelsen av staten Israel ble muslimske og kristne palestinere etnisk renset fra sine landsbyer og Israel opprettet som stat for bare én av gruppene i områdene.
I dag er det 65 lover som ifølge Adalah – en organisasjon som jobber for de juridiske rettighetene til den arabiske minoriteten i Israel – diskriminerer den ikke-jødiske, palestinske minoriteten i Israel og palestinerne på Vestbredden og Gaza.
Slagordet «Fra Jordanelven til Middelhavet, Palestina skal bli fritt» slår fast at hele det historiske Palestina må bli fri fra denne diskrimineringen. Løsningen er kort og godt like rettigheter for alle, ikke stater eller bantustanerbantustanerBantustan var områder i Sør-Afrika som under apartheid-styret var avsatt for svarte. for særskilte grupper.
Dette bygger på en erkjennelse av at tostatsløsningen er død. Det har Israel selv sørget for, ved å kolonisere det aller meste av den fremtidige palestinske staten.
Innvendingene mot en énstatsløsning er de samme som under kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Skulle de hvite bli kastet på sjøen? Kunne de hvite bo i mindretall sammen med de svarte?
At partene satte seg ned rundt bordet, avskaffet ikke apartheid i Sør-Afrika. Det var ANC sin frigjøringskamp og omverden som samlet seg om boikott, de-investeringer og sanksjoner (BDS).
Samme type press utenfra er nå nødvendig for å stoppe Israels pågående folkemord på Gaza og avvikle apartheid i Israel.