Snakk med barna før problemene vokser seg store

DEBATT: Unge tar i økende grad opp alvorlige temaer som selvmord.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hver eneste dag snakker vi i Røde Kors med unge som sliter med selvmordstanker. En bror. En søster. En datter eller sønn. «Jeg er verken norsk nok, pen nok, tynn nok eller god nok», fortalte en jente på 15 år til vårt samtaletilbud Kors på halsen.

Hun er en av stadig flere unge som tar kontakt med oss for å snakke om alvorlige temaer knyttet til mental helse. Mange snakker om vennskap, om fritidsaktiviteter, og om hvordan de har det på skolen eller hjemme.

Men vi ser også en tendens til at unge tar opp mer alvorlige temaer enn før. Av henvendelsene til Kors på halsen fra barn og unge i Hordaland så langt i 2018, omhandler nesten én av ti samtaler selvmord. Mange forteller at de ønsker å snakke om vanskelige ting, men at de ikke har noen å prate med. Dette er bekymringsfullt.

Derfor ønsker vi nå en dugnad blant voksne: Hvis vi snakker mer med barn og unge om følelser og tanker, kan vi utgjøre en stor forskjell for dem som har det vondt.

Men hvordan snakke med barna? Mange voksne er usikre på hvordan man kan skape rom for slike samtaler. På bakgrunn av vår erfaring har vi funnet seks konkrete råd for hvordan vi som voksne kan snakke med barn og unge om psykisk helse:

• Ta barnet på alvor dersom han eller hun oppfører seg annerledes eller gir signaler om at ikke alt er bra.
• Undersøk nærmere ved å stille åpne spørsmål. Spør slik at barna kan svare noe annet enn ja eller nei. Da er det lettere å finne ut hva barnet ditt egentlig prøver å si.
• Lytt til problemene og ta deg tid til å lytte helt til barnet er ferdig med å snakke. Det er viktig å ikke hoppe rett til en løsning.
• Bekreft barnets opplevelse ved å fortelle at du forstår barnets opplevelser og følelser.
• Finn løsninger sammen med barna om hva som kan hjelpe, ved å høre på hva de selv tenker.
• Gjør en avtale om hva dere skal gjøre videre. Dette er også en god mulighet til å si at du synes det har vært fint å snakke sammen.

Bare fra 2015 til 2017 har vi opplevd en dobling av barn og unge som kontakter vårt samtaletilbud for barn og unge. Over 19.000 henvendelser ble til sammen besvart i fjor. Mellom 300 og 400 i uken.

Omfanget av selvrapporterte fysiske og psykiske helseplager fortsetter å øke, viser årets Ungdata-rapport (2018). Økningen er markant, og gjelder både gutter og jenter på ungdomsskolen og i videregående skole. I Hordaland oppgir én av fem ungdomsskoleelever at de er mye plaget av ensomhet.

Hvis flere blir oppmerksomme på hvor viktig det er å snakke om hvordan man har det, kan det være forebyggende - før problemene vokser seg for store.

• Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!