Du gjør helsetjenesten bedre
Virker tran mot korona? Det kan man finne ut hvis mange nok deltar i kliniske studier.
Denne artikkelen er over tre år gammelDebattVi står midt i en pandemi. Den har vist oss at vi er sårbare. Da krisen var et faktum, var det tydelig at vi manglet legemidler og utstyr. Vi fikk en annen bevissthet om smitte og viktigheten av vaksiner, om hva som skal til for å utvikle vaksiner og å fremskaffe medisinsk utstyr. Vi skjønte raskt at vi trengte mer data og ny kunnskap.
Er du en av dem som bidrar med å gi helsetjenesten ny innsikt om covid-19? I en studie ved Oslo universitetssykehus ønsker forskere å finne ut om covid-19 kan forebygges med tran. 33.000 personer deltar i en klinisk studie og tar daglig tran eller maisolje med sitronsmak. De svarer på spørreskjemaer og noen tar også blodprøver. Ved å delta i denne eller andre studier medvirker vi til medisinske fremskritt.
Asbjørn Kristoffersen: «Tran mot korona? Eg drukna viruset i feitt»
Det pågår et mangfold av studier, og det er nødvendig å ha personer som ønsker å delta i utprøving.
Det er behov for deg og alle andre; menn og kvinner, unge og gamle, friske og syke, og det er behov for et stort etnisk mangfold. Ved å inkludere et bredt utvalg av befolkningen, sikres kunnskap om en behandlingsmetode er trygg og at effekten mer enn oppveier bivirkningene. Det er viktig at studier gjennomføres i hele landet – på sykehusene, i kommunene, hos fastlegene, hjemme – fysisk eller digitalt. Slik kan resultatene nyttiggjøres av mange og komme deg og meg til gode.
Ofte forbindes klinisk forskning med utprøving av nye legemidler, for eksempel innen kreftområdet. Men klinisk forskning er mye mer enn det.
For øyeblikket pågår det rundt 500 studier i Norge. Disse krever ulik involvering av testpersoner: fra å delta i en spørreundersøkelse, prøve en ny diett og teste apper og elektroniske verktøy, til å delta i samtaleterapi, nye operasjonsmetoder, test av legemidler og rehabilitering etter skader og ulykker. Én studie sammenlikner effekten av ulike ryggoperasjonsmetoder, en annen ser på ulike måter å sette i gang fødsel og en tredje undersøker hva som virker i samtaleterapi for personer med depresjon, for å nevne noen.
Myndighetene tar nå et krafttak for forskning i helsetjenesten. I januar la helseminister Bent Høie frem den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Målet er en dobling av kliniske studier i spesialisthelsetjenesten og at fem prosent av alle pasientene skal delta i kliniske studier i 2025. Deltakelse i en klinisk studie er også et viktig tilbud til pasienter som får behandling. Pasienter får dermed tilgang til de mest lovende nye metodene og samtidig er de med å bygge mer kunnskap. Samarbeidet i slike studier er mellom pasienten, behandlende lege og ofte også et legemiddelfirma.
Vi i Forskningsrådet og HelseOmsorg21-rådet er enige i målene og støtter helhjertet helseministeren da dette er en vinn-vinn-vinn-sak for alle parter.
Vi håper derfor at du, både når du er på sykehus og hos fastlegen, oftere får spørsmål om å delta i et forskningsprosjekt. Det finnes kliniske studier som leter etter pasienter. Spør din behandler om det er noe for deg og les informasjonen du får nøye før du bestemmer deg om du vil være med. Slike studier er nøye regulert og etisk vurdert – og din deltakelse kan bidra til mer kunnskap.
Ved å delta i kliniske studier medvirker du til forskning, medisinske fremskritt og viktig kunnskap slik at fremtidens pasienter får enda bedre behandling. På samme måte har du i dag glede av studier andre før deg har deltatt i.
