Vi setter alltid våre egne behov først

Nå er jeg skuffet og trist.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hvalrossen Freya ble først sett i Troms i desember 2019. Siden den gang har hun svømt til Danmark, Tyskland, Nederland, den engelske østkysten, Shetland, Sverige, og så til Norge. En imponerende reise. I land etter land har folk observert henne på avstand, uten å forstyrre henne.

Men det var helt til hun var så uheldig å slå seg ned på Østlandet, midt i ferien. Der egoistiske nordmenn for enhver pris må benytte seg av sin rett til å ta selfie og bade der de vil.

Les også

Hvalrossen Freya er avlivet – vekker reaksjoner

Det har vært daglige, gjentatte beskjeder om å holde avstand. Jeg er så sint på dem som gikk nærme. Og jeg er minst like sint på dem som sto ved siden av og så på, uten å gi tydeligere beskjed. I dag håper jeg dere skammer dere, alle sammen.

Men mest av alt er jeg sint på oss, nordmenn, som ikke kan akseptere at vi må leve i respekt med naturen rundt oss. Ved hver eneste anledning setter vi våre egne behov først: Vi drenerer myrer, hogger gammelskogen, bygger motorveier, fyller ut elveleier, fisker all fisken i havet.

Les også

Støre støtter avlivningen av Freya

Vi er som en invaderende organisme som aldri blir mett, som aldri blir fornøyd. Og hvis naturen gir oss et hint av en ulempe, krever vi at den må dø: Enten det er måker i Tromsø, oter langs kysten, skarv i fjorden, ørner i fjellet, seler i lakseelver, eller en hvalross på en badestrand.

Sommerfugler, bier, humler, markblomster, ål, måker, terner, viper, lundefugler, sanglerke, stær, gjøk; bestandene har gått feil vei siden jeg var barn. Nå er jeg 38. Naturen forsvinner foran øynene våre. På vår vakt.