Innfør skatt på tomme butikklokaler

I Canada ble det i fjor innført en skatt på ubrukte boliger. Det kan være en løsning for de tomme butikklokalene i Bergen sentrum.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

BT viser 4. mars at 70 butikklokaler står tomme i Bergen sentrum. Det gjør de fordi tilgangen på kunder er for dårlig – og dessuten bedre andre steder. Vi vet hva løsningene er for handelen i Bergen på lang sikt. På kort sikt trenger vi nye tanker.

Hva med å innføre en eiendomsskatt hvor man må betale for å la næringslokaler stå tomme i sentrum, etter modell fra den canadiske boligbeskatningen? Og hva med å bruke pengene denne beskatningen gir til å gi støtte til bedrifter som satser i lokaler som har stått tomme i et år? En slik ordning vil både gi fornyelse i bruken av tomme lokaler og gi insentiver for bedrifter til å flytte inn.

Den overskyggende grunnen til at handelen i sentrum taper markedsandeler, begynner på 60- og 70-tallet. Demokratiseringen av tilgangen til bil førte med seg mange byutviklingstrekk: De store motorveiene ble bygget. Det ble anlagt store kjøpesentre i bydelene.

Kollektivtrafikk, spesielt den skinnegående, ble umoderne, nedprioritert og nedlagt. Innlemmingen av nabokommunene i Bergen skapte store muligheter for nytt byggeland – og vi fikk en enorm utflytting fra sentrum, hvor bygningsmassen var trang og av dårlig kvalitet.

Les også

Her står 70 lokaler tomme i sentrum

I våre dager er netthandelen den største trusselen mot de fysiske butikkene. To tendenser det fører med seg, er for det første at de fysiske butikkene får et digitalt ledd. Det har gjort underverker for den tradisjonelle bedriften Sørensen Tobakk i Galleriet.

En annen er at kjøpesentrene mer og mer etterlikner bysentra. En del av butikkene må vike for serverings- og underholdningstilbud. Likevel blir de bare nettopp etterlikninger.

Bergen sentrum har noen fortrinn. Som en av Unescos matbyer skulle det egentlig bare mangle at vi har et rikt restauranttilbud. Kvaliteten her bare øker, og vi har nå flere restauranter med stjerne i Michelin-guiden.

Vi har et kulturtilbud som man skulle tro var overdimensjonert for en by på vår størrelse. Både kultur- og serveringsnæringen gir mange og viktige arbeidsplasser som sammen med at vi er en universitetsby, gjør sentrum levende.

Samtidig ser vi også en fremvekst av nye næringer i Bergen. Spesielt har sosiale arbeidsplassarenaer, såkalte «co-working spaces», sørget for opprustning av mange slitne bygårder i sentrum. Plasskrevende bedrifter som flere møbelbedrifter i Foreningsgaten/Vaskerelven og Elkjøp i Xhibition viser at man ikke må ut av sentrum for å kjøpe store ting.

Utfordringene til handelsnæringen i sentrum må vi likevel ta på alvor. Et rikt tilbud skaper en bedre by – og handelsnæringen er en naturlig og viktig del av et slikt tilbud. Løsningen på lang sikt handler om å bygge flere boliger og skape flere arbeidsplasser sentrumsnært – og å bygge et bedre kollektivtilbud sammen bedre fremkommelighet for syklende og gående.

Den massive boligbyggingen som er prosjektert på Mindemyren og planlagt på Dokken, vil skape et mye større kundepotensial for butikkene i sentrum. Byggingen av Bybanen skaper enkle reiseveier inn til sentrum. I et lengre perspektiv kommer altså kundene til sentrum. Derfor må vi planlegge for gode byrom til å oppholde seg i – ikke til å kjøre gjennom og parkere i.

På kort sikt må vi finne løsninger som skaper opprustning av slitt næringseiendomsmasse og interesse for å bruke den. En skatt på tomme næringslokaler er en slik løsning.