Ikke rik nok? Glem kjærligheten

Høyre og Frp mener deler mennesker inn i første- og annenrangs borgere: de som elsker innenfor og de som elsker på tvers av Europas grenser.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kjærlighet og familieliv er forbeholdt festning Europa. Det er i alle fall implikasjonen av regjeringens politikk og retorikk. I høringen «Tilknytningskrav for familieinnvandring» publisert 3. april, forslår Høyre og Frp å tvinge ikke-vestlige mennesker til å DNA-teste seg for å bli gjenforent med sin familie.

Forslaget føyer seg inn rekken av strenge og urettferdige metoder regjeringen har innført for å stoppe innvandringen til Norge. I fjor ble inntektskravet for å få innvilget familiegjenforening økt fra 252 000 til 305 000 kr. Hvis noen mot formodning forelsker seg i et menneske utenfor Europa, gifter seg med vedkommende, eller allerede er gift og har kommet alene til Norge som flyktning, skal det ikke være enkelt å gjenforenes med sin kjære. Eller med sine barn for den saks skyld. Er du ikke rik nok, kan du glemme kjærligheten, det være seg den romantiske kjærligheten, farskjærligheten eller morskjærligheten.

Denne gangen drives forslagene frem av mistenkeliggjøring: Er det egentlig dine barn? Dine slektninger? Vikarierende innvandring- og integreringsminister Per Sandberg (Frp) har sine tvil. Han mener at det i dag foregår en utbredt «asyljuks» som nå skal avsløres ved hjelp av DNA-tester.

Les også

Det som skjedde, var kjærligheten. Og vi så oss aldri tilbake.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) vil neppe foreslå det samme for norske borgere. For hvem kan vel egentlig være sikker på sine biologiske forbindelser? I et samfunn med nye familiestrukturer og ulike levemåter burde biologi heller ikke spille noen avgjørende rolle. Om vi likevel skulle begynne med DNA-testing av norske statsborgere, foreslår jeg at vi starter med Per Sandberg og hans to kull.

Forslaget mitt er like latterlig som regjeringens politikk. Problemet er at regjeringens politikk ikke er ment som en spøk. Høyre og Frp mener alvor når de deler mennesker inn i første- og annenrangs borgere: de som elsker innenfor og de som elsker på tvers av Europas grenser. Denne politikken ligner institusjonalisert rasisme, der den norske staten lager og praktiserer et regelverk som forskjellsbehandler mennesker med begrunnelse i både Schengen-avtalen og egen politikk.

Paradoksalt nok er politikken på kollisjonskurs med partienes uttalte verdier. «Familien har en særstilling som samfunnets viktigste byggestein», kan vi lese i Høyres prinsipprogram. Eller ta følgende formuleringer fra Frps handlingsprogram: «For Fremskrittspartiet er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som danner viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Vi anser familien for å være en svært viktig tradisjons- og kulturbærer, og mener at familiens stilling i det norske samfunnet skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker å ta avgjørelser for familien.»

Det er forestillingen om den blendahvite familien regjeringen vil ta vare på. Det er denne som skal unntas offentlige reguleringer. Familier med medlemmer som har innvandret skal derimot reguleres, testes og begrenses.

Les også

Få meningene dine i BT

Politikken speiles også i retorikken. Regjeringen og UDI snakker ikke lenger om familiegjenforening, men familieinnvandring. Det er ikke mennesker som er glade i hverandre og vil gjenforenes, men «innvandringsløgn» og «misbruk av norske goder» (Per Sandberg i Dagbladet 3.4.2017). Mediene går langt på vei med på regjeringens premisser. En felles NTB-melding med tittelen «Forslag om at DNA-tester skal stanse juks med familieinnvandring» ble gjengitt i Bergens Tidende, Dagsavisen og Klassekampen, for å nevne noen nyhetsformidlere.

Regjeringens innvandringspolitikk gjør familieliv til et gode forbeholdt europeere. Innvandrere blir omtalt som juksemakere. Deres kjærlighet og tilhørighet mistenkeliggjøres. Forslaget ledsages av Høyre og Frps dobbeltmoral: Partiene utgir seg for å være forsvarere av tradisjonelle familieverdier. Det hele pakkes inn i en språkdrakt som skal få oss til å tro at politikken handler om å stoppe utspekulert innvandring fremfor faktiske mennesker med følelser og lengsler, mennesker som elsker sine ektefeller, barn, søsken og besteforeldre.