Et forbud av hijab i grunnskolen vil ikke være et angrep på hijaben som religiøst plagg
Det vil sikre frie valg av voksne kvinner.
- Blogger og medlem av Fremskrittspartiet
Denne artikkelen er over syv år gammelDebattKvinner som kaster hijaben, må gjøre det av fri vilje, skriver Morten Myksvoll i sitt innlegg om hijab. Dette før han trekker frem et forbud mot burkini i Frankrike, som ble avvist av fransk høyesterett, og kaller det hele for en tildekkingsdebatt om forbud av klesplagg. Her mener jeg definitivt Myksvoll sporer av fra en del av kjernen i debatten.
Først og fremst må vi ta hensyn til at hijab er et religiøst plagg, og ikke bare et klesplagg. Det har den såkalte «hijabsaken», hvor frisøren Merete Hodnes ble dømt for å avvise en kvinne som bar hijab i hennes frisørsalong, stadfestet gjennom sin dom hvor det tydelig står som en del av dommen: «Etter rettens mening kan det ikke være tvil om at hijab er et uttrykk for religion».
Frisør tapte i hijab-saken
I islamsk lovfortolkning og vestlig islamforskning blir hijab brukt i ulike sammenhenger knyttet til dyd og moral, ikke minst i forholdet mellom kvinner og menn og særlig i forhold til påkledning. Dette er definitivt holdninger som jeg mener bryter med likestillingslovens §5 «Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling…». For hodeplagget hijab er kun ment for kvinner.
Det som Myksvoll kaller for «den etablerte sannheten» om at hijab nesten ikke eksisterte før den iranske revolusjonen, tror jeg også er en sannhet med modifikasjoner. Tradisjonelt har skaut og flotte drakter vært en stor og viktig del av det historiske Midtøsten, det er helt korrekt. Den viktigste årsaken til at hijaben trolig av mange knyttes til nettopp revolusjonen i Iran var fordi Ayatollah Ruhollah Khomeini gjorde det påbudt for kvinner å benytte seg av plagget. Et påbud som nå mange kvinner (og menn) i Iran kjemper mot.
Hvis vi skal diskutere bruken av hijab i det norske samfunnet må vi derfor knytte plagget til religion, og hvilken grad av religiøs påvirkning vi ønsker i Norge, da spesielt på barne- og ungdomsskolen. Dette selvfølgelig uten å knytte det til islamisme, men på samme måte som vi har diskutert kristendommens påvirkning og utøvelse i den norske skolen de siste tiårene.
BT-leder: Forbi hijaben
Vi omfavner sekularismen i Norge. Når KrF ønsket en økt andel av kristendom i skolen var blant annet Elevorganisasjonen tydelig på at dette ville ta norsk skole mange tiår tilbake i tid. Tiår tilbake i tid, hvor kvinnen var underordnet mannen også i Norge. En svunnen tid hvor de fleste av oss forhåpentligvis ikke ønsker å gå tilbake til. Dette er selvfølgelig også litt av bakgrunnen for at noen av oss ønsker et forbud av prangende religiøse symboler og verdisymboler i grunnskolen.
Dette tar oss tilbake til innledningen i leserinnlegget til Morten Myksvoll. Kvinner som kaster hijaben må gjøre det av fri vilje. De forbud som så langt er diskutert omhandler grunnskolen. I grunnskolen er det i stor grad foreldrene som kler på barna, og fri vilje er ikke en gang et diskusjonstema. Et forbud vil gjøre barna fortrolige med at det er greit å ikke benytte seg av hijab, hvis de ikke ønsker det, frem til den dagen de er voksne nok til å gjøre egne valg. Og for å tydeliggjøre det: Dette religiøse plagget gjelder ikke alle de muslimske barna, dette gjelder kun muslimske jentebarn.
Et forbud av hijab i grunnskolen vil ikke være et angrep på hijaben som religiøst plagg, slik Myksvoll påstår. Det vil være med på å sikre at det nettopp gjøres frie valg av voksne kvinner, og at ikke hijaben blir med videre i livet nettopp på grunn av vane eller tvang. For religion bør være nettopp det Myksvoll tydeligvis ikke ønsker at det skal være; i stor grad en privatsak. Hva den enkelte tror er beskyttet av religionsfrihet. Hvordan man utøver sin tro påvirker samfunnet, og vil derfor være en del av en viktig samfunnsdebatt – også i form av regler og lover.
