Dropp skolen, begynn å jobbe!

Teori og praksis er som natt og dag, og håndverkere blir nedprioritert i dagens samfunn.

Kjetil Øyjord mener de som er praktisk anlagt, bør raskest mulig ut i arbeidslivet.
  • Pensjonist, Fusa
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tidlig i ungdomsårene blir man oppfordret av omgivelsene til å gå mer på skole etter ungdomsskolen, og de fleste prøver dette om de hater skolebenken aldri så mye.

De fleste av disse kjenner på seg at gaven deres er å kunne og utføre et praktisk håndverk. De har det i hendene. Disse hendene må utnyttes så tidlig som mulig – og ikke kaste bort unyttige år på skolebenken.

Det handler om å bli god på noe, hva må man finne ut av selv, men har man interessen, blir det meste enkelt. Du må blø for det og gå i kjelleren mange ganger. Men etter hvert får du deg jobb fordi det ryktes at du «kan noe».

Etter min mening er fagbrev oppskrytt – bortkastet tid og penger – og veldig mange håndverkere sliter med å lese seg til hvordan man skal lage eller reparere noe. De må se det for å forstå, og da er de best av alle til å løse problemer.

Kjetil Øyjord har jobbet som håndverker i over 50 år.

Etter nesten 50 år som håndverker innen mange ulike yrker, og de siste 33 årene som gründer med AS og mange ansatte, ble hovedproblemet mitt alle skrivene fra myndighetene som var umulig å forstå uten dyr revisor- og advokathjelp.

Det tragiske er at de som lager disse skrivene, ikke forstår språket og kulturen i håndverkerverden. De er akademikere og har aldri slått inn en eneste spiker i sitt liv. Et godt eksempel er «HMS-bibelen», som er en stor fiende hos håndverkere. Man ser det også i lærebøker, hvor det etter mitt skjønn står mye som er farlig galt.

Heller enn å lese lærebøker handler det om å få håndlaget inn i blodet. Dette får man ikke til uten mange repetisjoner. Slik blir man også glad i verktøyet man bruker. Hendene dine og verktøyet skal være som et gammelt ektepar.

En håndverker og akademiker er avhengige av hverandre, men har forskjellig språk og kultur. Dette er et problem og fører lett til konflikt om man ikke snakker «babyspråk» for å være sikker på å bli forstått. Håndverkere er for lite i mediene. De har det «bare i hendene». Mens akademikere står på barrikadene og får mye gratis markedsføring.

Det burde ikke være slik. Det du lærer å bruke hendene til, er kunnskap du tar med deg hele livet og kan utnytte på mange områder. Men den største fordelen for en håndverker: lære og tjene penger samtidig fra fylte 16–18 år. Dette er ikke like lett for en akademiker.

Skjer for mye i Norge på premissene til akademikere?

Publisert: