Unges høye forbruk av smertestillende er et signal om at noe ikke er bra
Flere unge selvbehandler seg i årevis uten at foreldrene reagerer.
- Førsteamanuensis, OsloMet og prosjektleder i Norsk sykepleierforbund
Denne artikkelen er over to år gammelDebattDe fleste ungdommer i Norge opplever å ha det bra. Men hva med alle de som ikke opplever å ha det bra? Det er faktisk slik at mellom ti til tyve prosent av norske ungdommer opplever å ikke ha det bra, ifølge Ungdata.
Om lag ti prosent av gutter har depressive symptomer, mens rundt en tredjedel av jentene opplever dette.
I mitt forskningsarbeid har jeg hatt søkelys på ungdom, deres livskvalitet og bruk av reseptfrie smertestillende medisiner. Dette er medisiner som hovedsakelig skal bruk over kort tid for å avhjelpe akutte smerter og kortvarig feber, som Paracet og Ibux.
Jeg fant at en av ti ungdommer bruker slike medisiner daglig, mens om lag en fjerdedel bruker det en eller flere ganger i uken. Disse ungdommene hadde mer smerte, lavere selvtillit, høyere skolefravær og sov mindre, sammenlignet med ungdom som sjelden eller aldri brukte smertestillende medisiner.
Smerter var hovedårsak til jevnlig bruk over tid, mest vanlig var hodepine, dernest muskel- og skjelettplager og magevondt.
Det forundret meg at mange ungdommer selvbehandlet seg i årevis, uten at foreldre eller andre syntes å reagere. Jeg intervjuet derfor også foreldre til ungdommer som hadde et vedvarende, høyt forbruk av smertestillende medisiner.
Flere mødre var godt informert om barnas fysiske plager. En del fortalte at de hadde forsøkt å få hjelp gjennom fastlegen og de offentlige helsetjenestene, men de hadde opplevd at ungdommenes helseplager ble bagatellisert, og at de hadde følt seg avvist.
Nordmenn putter i seg piller som aldri før
Noen fortalte at deres barn hadde blitt utsatt for mobbing på skolen. Det er gjennom forskning godt kjent at det er en særlig en sterk sammenheng mellom det å ha vært utsatt for mobbing, smerte og psykiske helseplager.
Min forskningsgruppe har i det senere sett nærmere på angst og depresjon hos ungdom med et høyt forbruk av reseptfrie smertestillende medisiner. Vi finner at symptomer på angst og depresjon er seks til ti ganger så vanlig hos disse ungdommen, enn hos andre unge.
Dette indikerer at disse ungdommene ikke får den profesjonelle hjelpen de trenger, og at de prøver å medisinere seg selv.
Vi fant ikke sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og forbruk av smertestillende medisiner. Dette er i tråd med funn fra forskningsrapporten til Sletten og Bakken (2016). Den viste at verken det å ha norske foreldre eller det å gjøre det godt på skolen, beskytter ungdom fra å få depressive symptomer.
I Oslo har økningen av psykiske plager vært størst blant jenter med norskfødte foreldre, jenter som har vokst opp med mange bøker i hjemmet, og jenter på vestkanten.
Det bør være rask og lett tilgang til kvalifiserte fagpersoner som kan vurdere ungdommens psykiske helsetilstand. Og foreldre, lærere, fastleger og helsesykepleiere må være oppmerksomme på mulige tegn og symptomer.
Ungdom jeg har snakket med, er på mange måter svært reflekterte i forhold til egen bruk av smertestillende medisiner. De er opptatt av både selv og på vegne av familien å fremstå som vellykkede.
Det er uheldig at forbruket av smertestillende medisiner er så høyt blant så mange ungdommer. Over tid er reseptfrie smertestillende medisiner en belastning for kroppen.
Derfor er det så viktig å skille mellom hensiktsmessig bruk og skadelig bruk. Bruk av smertestillende kan resultere i noe vi kaller medikamentindusert hodepine. Medisinene kan paradoksalt nok både utløse migreneanfall og forverre migrene. Dersom folk har behov for smertelindring over lengre tid, bør dette skje i nært samarbeid med helsepersonell og som ledd i en medisinsk behandling.
