Jeg har nok ADHD. Eller har jeg egentlig det?
Det er flere grunner til at mange feilaktig tror de har diagnosen.
- Psykolog
Denne artikkelen er over ett år gammelDebattDen tunge pensumboken ligger foran henne, hun puster dypt inn og prøver å lese siden for femte gang. «Hvorfor klarer jeg ikke å konsentrere meg?» Hun begynner å fikle med hendene. Nylig har hun falt bak på innleveringer, og hun sover dårlig.
På andre siden av byen sitter en arbeidskar, han kommer alltid 15 minutter sent til jobb og har begynt å glemme avtaler. Han engster seg for møter på jobben og kjenner ofte på en indre uro. Felles for begge er at tror de har ADHD, noe de ikke har.
Økt informasjon om ADHD i mediene har gjort at mange tolker sine symptomer i retning av at de har ADHD. Det florerer med tekster og videoer om ADHD med symptomer som mange kjenner seg igjen i.
Der diagnosen tidligere var kjent med kjernesymptomene å være hyperaktiv og ha oppmerksomhetsvansker, er det blitt økt fokus på mulige tilleggssymptomer.
Med et raskt søk på Tiktok og podkaster får du opp «Symptomene du ikke visste var ADHD» eller «ADHD som voksen: Dette er kjennetegnene», som kan innebære f.eks. perfeksjonisme, tankekjør og dårlig søvn, eller å være klumsete, glemsk, rotete, fiklete eller hyperfokusert.
Problemet er at den oppsummerte listen av symptomer kan være helt normale menneskelige trekk, uten en diagnose.
Hvem kjenner vel seg ikke igjen i å ha slike symptomer til tider? Å fikle med hendene? Falle ut av samtaler? I tillegg kan slike symptomer ha årsak i mye annet, som f.eks. vanskelige livssituasjoner eller stress.
Det kritiske blikket fra dem som publiserer, mangler ofte, og man sluker informasjonen for god fisk. Mange tror altså at de har ADHD fordi de sliter med noe, men ofte er det ikke ADHD.
Har du noen gang stilt diagnose på deg selv etter å ha lest om den på internett?
For å få diagnosen ADHD skal du ha en alvorlig funksjonsnedsettelse på flere områder i livet, og dette skal ha vedvart over tid.
Symptomene kan endre seg i takt med miljø og livssituasjon. Det er en nevrologisk forstyrrelse som påvirker vår evne til å regulere oss, som innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet – og tilstanden er ofte genetisk forankret. De som strever med dette, er gjerne utsatt for stigmatisering og en opplevelse av at vanskene er viljestyrt, noe som ikke stemmer.
Det er helt normalt å ha perioder der oppmerksomheten er dårligere enn vanlig, eller å kjenne seg urolig. Det trenger ikke å bety at du har ADHD.
Oppmerksomhetsvansker kan skyldes: dårlig søvn/ernæring, lite aktivitet, angst/depresjon, konflikter i relasjoner, ny livssituasjon eller mange ting å huske på.
Ernst (30) måtte ta pause fra studiene. For Kasper (47) låste alt seg da han fikk lederansvar. Begge fikk ADHD-diagnose som voksne.
Spør deg selv hva dine oppmerksomhetsvansker kan skyldes. Har de vært der «alltid» eller kommet nylig? Hva opptar dine tanker her og nå?
Kanskje studiene er vanskelige fordi du er ny student, og det er helt normalt å oppleve utfordringer.
Lærevansker og somatiske sykdommer kan også påvirke oppmerksomheten. Kan uroen skyldes at du er en spontan type og liker å finne på nye ting? Er du urolig fordi du bekymrer deg over noe?
ADHD sier noe om aktivitet og oppmerksomhet, som er to naturlige ting alle mennesker har i ulik grad. Slik en kan kjenne angst under presentasjoner, uten å ha sosial angst, kan du ha trekk av ADHD uten å ha diagnosen.
Hvis du har kommet deg greit gjennom livet og ikke mistenkt at noe var galt før du leste «10 tegn på at du har ADHD», ja, da er sannsynligheten liten for at du har ADHD, og større for at det kan være andre ting i livet som er i ulage.
Om dine symptomer ikke går over, oppfordres du så klart til å søke hjelp. La deg altså ikke rive med av alt du leser, men ha et kritisk blikk.
Husk at om du ikke er 100 prosent pliktoppfyllende eller har livet helt på plass, da er du bare et helt normalt menneske.
