Nå gjelder det å holde ut, biskop Nordhaug

Korona har krevd og krever fortsatt mye av mange. Ikke bare kirken.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kjære biskop Halvor Nordhaug. Jeg leser med forundring innlegget ditt der du er opprørt over restriksjonene som kun tillater å samle 50 mennesker til offentlige tilstelninger innendørs. Dette gjelder kirker så vel som kulturarrangementer i Bergen, i motsetning til «en forskjellsbehandling mellom kultur og kirker», slik du hevder.

Vi har akkurat så vidt kommet oss over nok en smitteoppblomstring i Bergen. I andre deler av landet står vi midt i kampen mot økende smitte. Også kirker og andre religiøse forsamlingssteder har vært smittespredere. Nå senest i Sarpsborg.

Jeg forstår selvsagt at det er leit å ikke kunne fylle domkirken til stemningsfull julegudstjeneste dette året. Men jeg hadde nok ventet et helt annet utspill fra bispedømmets øverste leder i denne tiden som er så vanskelig for så mange.

Som leder for regionens største næringsforening ser jeg daglig fortvilelsen og usikkerheten hos ledere og ansatte i bedriftene. Livsverk som går til grunne og mennesker som mister jobbene sine og er redde for fremtiden.

Som styremedlem i Robin Hood Huset ser jeg nøden og ensomheten hos dem som har aller minst av oss alle. Og jeg ser de ansatte som ikke kan slippe inn alle som trenger det.

Som styremedlem i Fargespill ser jeg alle barna og ungdommene som mer enn noe hadde trengt et sted å samles til sang og dans med trygge voksne til stede.

Les også

Innlegget Warncke svarer på: – Hvorfor er regjeringen mer glad i kinoen enn i kirken?

Som pårørende kjenner jeg på sorg over å ikke kunne ta min demente mor hjem til julefeiring med familien. Og kun få besøke henne to timer i uken.

Men jeg ser òg et næringsliv som har brettet opp ermene, tilpasser seg lojalt til alle smittevernregler slik at vi alle skal komme oss gjennom dette med liv og helse i behold. Jeg ser de frivillige organisasjonene som på alle tenkelige vis prøver å hjelpe flest mulig med mat, klær, gaver og samlinger i små grupper.

Jeg ser de ansatte på sykehjemmet som slitne og overarbeidet gjør sitt ytterste for alle våre gamle, som nå ikke får være sammen med sine nære og kjære, skal ha det så bra som mulig.

I jobben min har jeg tett kontakt med våre politikere både her lokalt og nasjonalt. De er nå på tiende måneden med kriseledelse. Balansen mellom å innføre smitterestriksjoner som påfører mennesker og verdier skade, og å hindre smitte, sykdom og død, er ekstremt komplisert. Reglene må samtidig gjøres så enkelt forståelige at vi som befolkning kan forholde oss til dem.

Kjære biskop Nordhaug. Nå gjelder det å holde ut. Og å gjøre alt vi kan for å komme oss gjennom denne tiden uten ny smitteoppblomstring. Dette har krevd og krever fortsatt mye av mange.

Kan ikke dette være julen med døgnåpne kirker? La mennesker som trenger det, komme inn i grupper til en høytidelig stund? Kan ikke flere kirker åpne kirkerommene sine for å gi mennesker et varmt måltid og en gave?

Kan ikke dette bli julen der vi alle strekker oss litt lenger for å gjøre dagene litt lettere for vår neste?