- Jeg tør ikke tenke på hvordan dette skal gå

DEBATT: Fakta er at ingenting har hjulpet, du er fortsatt avhengig av mamma. Og mamma er ganske utslitt og fortvilet.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nå er du snart åtte måneder. Om litt over én måned skal mamma begynne i jobb igjen, og pappa skal ta over. Ikke fordi jeg er klar, ikke fordi du er klar. Fordi noen har bestemt at det er best for oss. Hvordan skal dette gå?

På natten sover du ikke mer enn en time, av og til to. På dagtid nøyer du deg med 30 minutter i slengen. Det eneste som hjelper litt, er å ligge tett inntil mamma. Likevel er du våken og gråter opp til 25 ganger hver natt. Noen ganger et par minutter, andre ganger i flere timer. Du er ikke klar.

Du spiser ikke grøt eller middag. Drikker ikke morsmelkerstatning, heller ikke mamma sin melk på flaske eller kopp. Faktisk er alt mamma og pappa forsøker å gi deg, ganske uaktuelt. Du vrir deg unna, kniper igjen munnen og hyler. Kun mamma sin melk rett fra brystet er godt nok. Du er ikke klar.

Les også

De klarer å være både unge foreldre og heltidsstudenter

Mamma føler seg mislykket som ikke klarer å få deg til å ha det bra. Du gråter alltid når du skal sove, og alltid når du skal spise. Det er vondt å ikke vite hva det er jeg gjør feil. Det er vondt å måtte stresse med det fordi du må klare deg uten mamma i timesvis om bare en drøy måned. Kunne vi ikke få bestemt dette selv?

Refluks. Ørebetennelser. Melkeproteinallergi. Hovne mandler. Stramt tungebånd. Listen er lang, teoriene er mange. Fakta er at ingenting har hjulpet, du er fortsatt avhengig av mamma. Og mamma er ganske utslitt og fortvilet.

Jeg tør ikke tenke på hvordan dette skal gå. Med et par timers søvn om natten, og jobb på dagtid. Og du, vår dyrebare skatt må bare bli klar.

Dette innlegget er hentet fra Monica Strømmens Facebook-side med hennes tillatelse.