Israelske stråmannsøvelser

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Beklager, ambassadør Raphael Schutz, men jeg hadde større forventinger til det retoriske nivået når du først skulle skrive et debattinnlegg til min kommentar om Norman Finkelstein og hans nye bok om Gaza.

Siden du er den israelske statens offisielle representant i Norge, burde din kommunikasjon med offentligheten være preget av større redelighet.

Jeg skal ikke bruke mye plass på dette, siden min kommentar om Finkelsteins besøk først og fremst handler om mannen, hans rolle og boken han har skrevet.

Men din bruk av stråmannsargumentasjon tyder på at du kanskje ikke ønsker å forholde deg til hans dokumentasjon om israelsk brutalitet i tre kriger mot Gaza, og verdenssamfunnets reaksjoner på dem.

Første stråmann. Du skriver: «I motsetning til avisens kulturredaktør, evner Finkelstein rettmessig å kritisere også palestinske ledere og mange såkalte Palestina-venner. Han har omtalt boikottbevegelsen som en «sekt» og «hyklersk».

I kommentaren min har jeg ikke omtalt boikottbevegelsen i det hele tatt. Du kan altså ikke vite om jeg støtter Finkelsteins kritiske syn på disse «palestina-vennene» eller ikke. For ordens skyld: Jeg støtter ikke boikott som virkemiddel.

Men for all del, det er oppsiktsvekkende raust av deg å berømme Finkelstein for hans holdninger i denne saken. Det er tross alt din arbeidsgiver, den israelske staten, som har nektet ham innreise i ti år, fordi han en gang skal ha snakket med Hizbollah i Libanon.

Det reiser jo en del spørsmål om hvor sterkt reise- og ytringsfriheten for akademikere står i Israel.

Andre stråmann. Du skriver: «Det hevdes at Bibelen brukes til å rettferdiggjøre alt Israel gjør. Dette er en grov forenkling. Man trenger heller ikke å være religiøs for å støtte Israel».

Jeg er helt enig med deg, men her begår du en bevisst forvrengning av det jeg skrev. Min formulering var slik: «Store deler av det religiøse og politiske Vestlandet har et sterkt og Bibel-basert kjærlighetsforhold til Israel. (…) Dette blir brukt for å rettferdiggjøre okkupasjonen av palestinske territorier og bruken av makt mot palestinere».

Jeg forstår godt dem som har et sekulært og folkerettslig utgangspunkt for å forsvare Israel. Dem er det faktisk mulig å diskutere med, uten å støte på en mur av religiøse dogmer. Men de kan heller ikke frikjenne ikke Israel fra å ta ansvar for sine overgrep i krig.

Les også

DEBATT: Israels apartheid.

Tredje stråmann. Du skriver: «Det blir også galt at Israel, i motsetning til Hamas, investerer i forsvar- og sikkerhetstiltak for å beskytte sin egen sivilbefolkning».

Det skriver jeg heller ingenting om i kommentaren min. At Israel har rett og plikt til å beskytte sitt eget folk, bør være ukontroversielt.

For øvrig syns jeg det alltid er påfallende hvordan Israels offisielle representanter konsekvent hopper bukk over verdenssamfunnets reaksjoner når landet skal forsvare sine handlinger i Gaza og på Vestbredden.

I statens 70-årige historie har FNs sikkerhetsråd hele 79 ganger vedtatt resolusjoner der de uttrykker «sterk bekymring» eller sjokk» over Israels maktbruk. Kritikken mot krigene på Gaza, også fra Norge, har vært tydelig.

Israel har et omdømmeproblem, og det har Hamas også. Debatten er viktig, og bør engasjere bredt.

Men bruken av stråmannsargumenter er en lett gjennomskuelig hersketeknikk, og noe Israels ambassadør bør holde seg for god til.