Hull i CV-en? Ikke noe problem

Som toppsjef kommer jeg til å fortsette med å rekruttere en firedel av medarbeiderne mine blant dem som sliter med å få jobb.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Verdens mest generøse sykelønnsordning har ført til verdens høyeste sykefravær. Vi ligger på topp ti i levealder, har god folkehelse, og det er ingenting som tilsier at vi er mer syke enn i andre land. I over 16 år har det norske samfunnet jobbet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), hvor et mål har vært 20 prosent reduksjon i sykefraværet. Resultatet viser at Norge dessverre aldri har vært i nærheten av å nå dette målet.

For å redusere verdens høyeste sykefravær, må det lønne seg å jobbe.
Dersom man er borte fra jobben en dag eller et år, er sykelønnen 100 prosent av lønnen. Ingen andre norske velferdsordninger gir full lønn. I Sverige var det også store utfordringer med høyt sykefravær før de i 1993 innførte karensdag og endret sykelønnsordningen. Nå får syke 80 prosent av lønnen. Sykefraværet i Sverige var i 1990 på 8,5 prosent, i 2015 var det 4,1 prosent. I Norge lå det på 6,3 prosent samme år.

Les også

Merete: Jeg leser mine flotte attester daglig, så jeg ikke skal miste troen på meg selv.

Tall fra NAV viser at sannsynligheten for å komme tilbake til jobb er mindre enn 17 prosent for dem som er sykemeldt et helt år. Allerede etter åtte ukers sykefravær er det mindre enn halvparten som kommer tilbake til jobben de har. Mange mister kontakten med arbeidslivet, og noe av arbeidsevnen går tapt. Flere blir varig avhengige av trygd.

Arbeidslivet inkluderer ikke mange nok, og sykelønnsordningen er en av årsakene til ekskluderingen fra arbeidslivet. Ordningen fører til at de som har høy risiko for fravær og de som har hatt høyt sykefravær i tidligere jobber, ofte ikke får innpass på arbeidsmarkedet.

Høyt sykefravær fører til store kostnader for arbeidsgiver, som i Norge er forpliktet til å betale full sykelønn og sørge for det sosiale sikkerhetsnettet de første 16 dagene den ansatte er hjemme. Derfor er det risikofylt å ansette personer med svak helse og personer som statistisk sett har høy risiko for fravær. En i utgangspunktet allerede utsatt gruppe får dermed enda større problemer med å få jobb.

I Stormberg har vi siden oppstarten i 1998 bevisst rekruttert 25 prosent av våre medarbeidere blant mennesker som har hull i CV-en, og som ofte sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. Det kommer vi til å fortsette med. Det er bra for samfunnet, det er bra for bedriften, og det er bra for den enkelte som får innpass på arbeidsmarkedet. Men dessverre er vi som arbeidsgiver i et klart mindretall, for de fleste er tilbakeholdne med å ansette mennesker som har høy risiko for fravær.

Les også

Sykt effektiv

I dag har jeg mer enn 80 kolleger som har det felles at de hadde store utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Etter å ha vært utenfor arbeidslivet av forskjellige årsaker, enten det er snakk om rus, kriminalitet, psykiske- eller fysiske helseplager, så vil fraværet i perioder ofte være høyere enn for andre medarbeidere. Dagens sykelønnsordning bidrar dermed til å sementere utenforskapet og fratar mange en mulighet til en fast og trygg jobb.

I perspektivmeldingen som ble lagt frem før påske, slås det fast at vi må gjøre snarlige grep for å redusere sykefraværet og reformere offentlige ytelser. Vi kjenner regnestykkene for velferdstaten på både kort og lang sikt, og underskuddet vil øke år for år. Hver eneste dag forsyner vi oss av velferden til kommende generasjoner.

Tiden er inne for å erstatte dagens sykelønnsordning med en inkluderingsmodell. En sykelønnsmodell som fører til redusert sykefravær og som gjør det lønnsomt å arbeide. For de fleste av oss med full eller delvis arbeidsevne er den beste medisin mot sykdom og ulike plager å gå på jobb.

• Dagens arbeidsgiverperiode bør erstattes med en korttidsfraværsperiode på 10 dager. Sykefravær i denne perioden er et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det stilles kun krav om egenmelding. Arbeidsgiver, det offentlige og den syke betaler en tredjedel hver. Ved korttidsfravær får den som er borte fra jobb 66 prosent av full lønn.
• Sykelønnen for langtidsfravær reduseres til 90 prosent. For å kompensere for redusert sykelønn ved korttids- og langtidsfravær, får arbeidstaker lavere folketrygdpremie. Reduksjonen kompenseres fullt ut for arbeidstakergruppen. Dette vil ved redusert sykefravær føre til lønnsvekst.
• Langtidsfravær, regnet fra dag 11 til ett år, skal være basert på sykemelding, og det er en målsetting at den skal være gradert. Dersom arbeidstaker delvis er i arbeid, betaler folketrygden sykepengene. For arbeidstakere som er fulltids sykemeldt, betaler arbeidsgiver 10 prosent av sykepengene i hele langtidsfraværsperioden. Arbeidsgivere vil med en slik ordning ha økonomisk interesse av å legge bedre til rette for at den sykemeldte kan jobbe delvis og bruke den arbeidsevnen de har.
• For mennesker med kronisk sykdom eller nedsatt arbeids- og funksjonsevne betales hele sykelønnen av det offentlige fra dag 1. Det blir da lavere økonomisk risiko å ansette mennesker som har høy risiko for sykefravær. Det vil bidra til at flere inkluderes og går fra trygd og til arbeid. Flere får den jobbsjansen de fortjener.

Gjennom mine 30 år som arbeidsgiver har jeg møtt mange tusen nordmenn som har stått utenfor arbeidsmarkedet. Mange av dem kan ikke jobbe, noen få vil ikke jobbe - og en stor andel får ikke jobbe selv om de kan og vil.

Det må være et mål at alle som ønsker å jobbe får mulighet til å være til nytte og bidra. Da trenger vi et trygdesystem som stimulerer til arbeid.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!