Annikens «magiske» medisin

Vi frykter flere på uføretrygd og sosialstønad, økte behandlingsbehov og vedvarende utenforskap. Er dette god samfunnsøkonomi?

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Fra neste år skal arbeidsledighet behandles med en ny og tøffere medisin. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) resept er tettere oppfølging fra Nav, flere direkte ut i ordinær arbeidspraksis, og skjerpede krav for å få innvilget ytelser.

Våre erfaringer gjør at vi tviler på at dette vil skape flere arbeidsplasser eller økt tilfriskning.

Å være utenfor arbeid eller utdanning over lengre tid er en stor påkjenning. I Norge i dag står nesten 70.000 personer under 30 år utenfor arbeidslivet. Av disse mottar rundt 29.000 såkalte arbeidsavklaringspenger (AAP). Denne ytelsen kan søkes av personer som grunnet sykdom, skade eller lyte har fått redusert arbeidsevnen med minst 50 prosent.
Det kreves legeuttalelse for å få tildelt AAP. Støtten gis for inntil fire år, i en periode der mottakeren går gjennom behandling eller tiltak for å kunne stå i jobb eller skaffe seg arbeid.

Les også

Debattinnlegg som skapte engasjement: Slik gikk det da mor fikk kuttet uføretrygden

Fra 2018 ønsker regjeringen å stramme inn denne ordningen. Den fungerer ikke godt nok – for få kommer tilbake i jobb, og blir i stedet stående med ytelsen. Dessuten koster det for mye. I gjennomsnitt betales det ca.18.000 kroner i måneden til personer som mottar AAP. Utbetalingen er knyttet til tidligere inntektsgrunnlag, og ungdom uten arbeidslivserfaring får dermed betydelig mindre.

Regjeringens resept lyder på hyppigere møter med NAVs arbeidsveiledere, krav til å flytte etter de ledige jobbene, større krav for å få innvilget ytelsen, og nedkorting av AAP fra fire til tre år.

Les også

Jeg leser mine flotte attester nesten daglig, så jeg ikke skal miste helt troen på meg selv.

Internasjonalt har unge ledige under 30 fått merkelappen NEET – «Neither in Education, Employment or Training.» Kirkens Bymisjon Arbeid har lang erfaring med å legge til rette arbeidstrening for «NEETere». Vi ser at hele 70 prtosent i denne gruppen har lettere og moderat psykisk sykdom. Ytelsen de mottar, er på ingen måte lukrativ. De fleste sliter med å få ca. 11.500 kr/mnd til å strekke til.

Bak tallene finner vi enkeltpersoner, unge voksne med sammensatte utfordringer og hver sine ulike livshistorier. Hver enkelt har sine ting å stri med. Det som er felles er lav selvfølelse, liten tro på egne ferdigheter og generell utrygghet. De føler seg utenfor, føler at de ikke takler forventningene som møter dem. Kall det gjerne sammensatte psykososiale tilstander eller mestringssvikt grunnet arbeidslivets høye krav.
Dette er en gruppe som ikke vil vinne på å bli møtt med skjerpede krav til mobilitet, raskere gjennomstrømming i tiltak, praksis rett ut i ordinært arbeid. Slike tiltak kan fungere for noen, mens andre vil bukke under og «havne på trygd».

Les også

Kjære alle arbeidsledige

Vår erfaring er at tid er en viktig faktor for at «NEET-ere» skal gjenvinne troen på egne ferdigheter. Det kan handle om å ha tid til å trene på å møte opp – også på dårlige dager - , til å trene på å ta bussen selv om den er overfylt, og å trene på å møte opp og holde ut gjennom arbeidsdagen.
I Kirkens Bymisjon har vi tro på T-ene Tid og Trening. Vi ser hver dag at disse to faktorene gir resultater. Vi hører våre brukeres historier og registrerer deres utvikling. I motsetning til Hauglie ser vi ingen umiddelbar «quick fix» som vil få alle ut i arbeidslivet ved et trylleslag.
Alternativet til Trening over Tid frykter vi vil bli flere på uføretrygd eller sosialstønad, økte behandlingsbehov og vedvarende utenforskap. Er dette god samfunnsøkonomi?

I Kirkens Bymisjon ønsker vi å fremme arbeidstrening, T-en i NEET. Vi ser at det fungerer godt å trene på å arbeide i vante omgivelser, sammen med kolleger på samme nivå som en selv, sammen med likemenn. Ingen ville tvinge et utrent menneske til å stille på startstreken i Birken. Men slik beskriver våre deltakere kravene fra Nav i dag, og det ser ikke ut til å bli bedre.

Fram til i dag har vi kunnet tilby arbeidstrening i skjermede tiltak i inntil et år, om nødvendig med forlengelse i inntil 12 måneder til. Men fra 1. juli 2017 blir dette endret. Da vil Navs lavterskeltilbud – rettet mot personer som antas å stå langt fra arbeidslivet – kreve at arbeidstrening primært skal finne sted på en ordinær arbeidsplass, og senest etter fire måneder i skjermet tiltak.

Vi ønsker også at innsatsen til Nav utvikles i takt med utfordringene. Men i stedet for at vi ser oss blinde på statistikk og flytter på tall, bør vi lytte til historiene som ligger bak. Når vi ser hva som fungerer for den enkelte, kan vi utvikle optimale tilbud - basert på brukernes erfaringer og tilbakemeldinger. Det vil lønne seg for oss alle.