På 1970- og 1980-tallet fantes en egen arbeidsgruppe for pedofile i Norge.

Den fikk støtte av Kim Friele og ble tatt med i homokampen – med mulighet for statsstøtte.

Hvordan kunne det skje?

Da pedofile ble tatt inn i varmen

(A-magasinet) Han var en snill helsearbeider i 40-årene.

De to brødrene på 8 og 11 år hadde truffet ham på stranden gjennom en lekekamerat. Snart ble Jørn Frode Holtet og lillebroren hyppige gjester i sommerhuset hans ved sjøen. Helsearbeideren hentet dem hjemme i Oslo i bilen sin, vanligvis i helgene. Foreldrene trodde brødrene var ute og lekte.

I sommerhuset pleide de å grille og dra på båttur. Etterpå ble guttene med i kjelleren. Der fantes en badstu og en TV. Helsearbeideren viste dem pornofilmer mens han onanerte.

Iblant dro minstemann på besøk alene. Helsearbeideren masturberte gutten og fikk gutten til å utføre seksuelle handlinger sammen med andre barn, mens han filmet. Materialet dukket senere opp i et pedofilt miljø i Belgia.

Da dette skjedde, tidlig på 1980-tallet, tenkte ikke brødrene at de ble utsatt for grove overgrep. De fikk lommepenger av helsearbeideren, før han kjørte dem hjem igjen.

Dette er historien om en gruppe som aldri kunne ha eksistert i dag. Og om en ukjent side ved norsk homohistorie som kan virke hårreisende i 2023.

For guttene visste ingenting om det da, men de var ikke de eneste barna som ble tatt med til sommerhuset. Helsearbeideren var med i en forening med mange likesinnede. En organisasjon som kalte seg Norsk arbeidsgruppe for pedofili (NAFP), som oftest omtalt som Pedofil Arbeidsgruppe. Det er trolig den eneste foreningen av den typen som har eksistert i Norge.

Og de hadde flere uventede støttespillere.