Besteforeldrene invaderer livet deres

(A-magasinet) Hun var aldri god nok for foreldrene sine, og nå mener de at de har krav på tett kontakt med barnebarnet.

Jeg ble utsatt for emosjonell omsorgssvikt i oppveksten og slet med psykiske problemer. Uansett hva jeg gjorde, var jeg aldri god nok for foreldrene mine. Det tok lang tid å bearbeide oppveksten, men med tid, behandling og avstand fra dem klarte jeg å få livet på rett kjøl.

Jeg er nå i midten av trettiårene og livet mitt smiler på alle måter. Jeg har en trygg og stabil partner, og for en tid siden fikk vi vårt etterlengtede første barn. Graviditeten var beintøff, med mange komplikasjoner. Og foreldrene mine glimret som vanlig med sitt fravær. Det var selvsagt sårt, men jeg foretrekker det egentlig slik.

Vi ble tidlig enige om at mitt forhold til dem ikke skulle påvirke vår sønns forhold til sine besteforeldre. Så da de ønsket å ha ukentlig kontakt med ham, har vi gjort alt for å legge til rette for det. Og med den største selvfølge invaderer de livet vårt og oppfører seg som om så tett kontakt er deres rett. Jeg føler meg derimot kvalt.

• Les Frode Thuens svar lenger ned: